Ruben C. Roman startet opp sin virksomhet i 1979. Opp gjennom årene har han møtt mange mennesker i ulike sammenhenger fra hele verden. Her kan nevnes det internasjonale Torget i Bergen, diverse husflidsmesser, barnemesser, helsemesser, hjem & hobby messer, grossist messer, internasjonale leketøysmesser og ikke minst læremiddelutstillingene. I tillegg har han aldri hoppet over en mulighet til å besøke en lekebutikk!
Det er hans barnslige vesen, hans lidenskapelige forhold til hånddukkenes verden og hans utforskende nysgjerrighet som har vært drivkraften i søken om artige, kvalitets leker som bidrar til at lærdom kan tilegnes gjennom lek.
|
|
|
Butikken i Vetrlidsalmenning 5 i Bergen sentrum startet i 2001 og er blitt kalt for et eldorado for både eventyrlystne barn og voksne. Utvalget av leker oser av nostalgi og pirrer alle sanser. Kunder tilbringer lang tid i butikken og kommer ofte tilbake kun for å kikke etter nyheter som dukker opp hele tiden.
Å presentere hele spekteret av leker for deg, enten du er en bedriftskunde, en enkelt kunde, en skole, en barnehage eller en institusjon, er nesten umulig. Butikken har over 6000 artikler og nesten 400 m2 over 2 etasjer. På nettet skal vi forsøke å gi et inntrykk av det vi vil formidle, men vi anbefaler ofte et personlig besøk til butikken dersom du er i Bergen. Ta gjerne også en telefon eller en email ved forespørsel om andre ting eller leker som du ikke ser i nettbutikken.
|
Utdrag fra artikkel i Dagen torsdag 24 januar 2008, fotografi og artikkel skrevet av Kari Fure
Tror læring kan gå lett som en lek
Å ha doktorgrad i matematikk er ingen ulempe når man driver lekebutikk. Ruben C. Roman mener man kan lære det meste gjennom lek.
Rundt et hjørne med enorme hånddukker, bak en kasse med løver og giraffer, ligger kontoret til Ruben, innehaveren av «Rubens varme gleder».
Det er neppe tilfeldig at hånddukkeavdelingen ligger like utenfor kontordøra, for det var interessen for slike dukker som førte amerikaneren
med doktorgrad i matematikk inn i leketøysbransjen.
Under intervjuet sitter han med en liten plysj-isbjørn i armkroken.
|
|
KONTAKTSKAPENDE: – Denne hånddukken er babyen min. Uansett om du er lærer, sykepleier eller psykolog, så oppnår du kontakt ti ganger raskere med en dukke på hånden enn uten, hevder Ruben C. Roman.
|
Når Ruben beveger fingrene, blir isbjørnen så levende at man bare så vidt
klarer å beherske trangen til å klappe den på hodet.
– Denne hånddukken er babyen min. Uansett om du er lærer, sykepleier eller psykolog, så oppnår du kontakt ti ganger raskere med en dukke
på hånden enn uten, hevder han, og forteller om en prest som stammet, og som kjøpte seg en hånddukke-ravn.
– Ravner stammer jo ikke, så presten lærte seg å slutte med stammingen, han også.
– Til og med politiet bruker dukker i det forebyggende arbeidet, sier han fornøyd.
– Folk som ikke har spesielt lyst til å snakke med politiet, kan gjerne fortelle livshistorien sin til en vaskebjørn.
Verdivalg
Livet til leketøysforhandleren Ruben har vært nesten like innholdsrikt som butikken.
Han er oppvokst i St. Louis i USA og tok doktorgrad i matematikk ved Indiana University, men dro til København i 1972 for å gå i lære hos en sølvsmed.
Sølvsmeden døde etter fjorten dager, og Ruben sto uten noe fornuftig å ta seg til, men fortsatt innstilt på å bli i Europa. Derfor takket
han ja til å besøke ei norsk jente. Forelskelsen han følte for jenta bleknet raskt, men begeistringen for Norge varer fortsatt.
Senere begynte han på metallinja på kunsthåndverksskolen i Oslo, men hoppet av fordi han ikke orket å møte til obligatoriske mattetimer,
all den tid han kunne mer matte enn læreren. Istedet begynte han etter en tid å arbeide som forsker ved Christian Michelsens Institutt
i Bergen.
– Jeg jobbet med anvendt systemanalyse. Simulering på data, forklarer han.
Igjen hoppet Ruben C. Roman av. Han sa opp den gode stillingen i et internasjonalt forskningsmiljø og begynte å selge bivokslys på Torget i Bergen.
– Det var et verdivalg. Jeg jobbet med oppdragsforskning og følte at jeg måtte gå på akkord med min faglige integritet, sier han, og tilføyer at
standpunktet hang nøye sammen med engasjementet han har for miljøvern og økologi.
– Uansett hva jeg har gjort i livet, så har jeg stolt på intuisjonen, magefølelsen og min egen kreativitet – og jeg har stått imot Janteloven.
Lekende far
På torget utvidet han gradvis sortimentet til hånddukker, tørkede blomster, reinsdyrskinn og suvenirer. Senere solgte han torgboden til fordel
for en butikk, og vareutvalget ble mer og mer preget av leker – parallelt med at han giftet seg og ble far til to jenter.
– En helt naturlig utvikling, smiler han. – Dessuten hadde jeg reist på leketøysmesser i 15 år på grunn av interessen for hånddukker.
Etterhvert ble det slik at det var jeg som dro barna inn i leketøysbutikker når vi var på ferie, ikke omvendt.
– Det hender at jentene blir litt flaue over meg. «Pappa, du leker hele tiden», sier de.
Da Ruben etablerte seg i de nåværende lokalene på Vetrlidsalmenningen, midt mellom Fisketorget og Fløybanen, var «Rubens varme gleder» blitt en
ren leketøysbutikk.
Ingen krigsleker
Men ikke en hvilken som helst butikk. Mens butikkene i de store leketøyskjedene blir mer og mer like hverandre, synes Ruben han er lykkeligst som liten
og uavhengig.
Skjønt liten; over to hele etasjer har han proppet inn 6.500 ulike leketøysartikler.
Det bugner fra gulv til tak av utkledningskostymer, parykker, løsneser og alskens utstyr til trylling og sjonglering. Her er byggesett
og konstruksjonsleker, puslespill, kortspill og brettspill, musikkinstrumenter og cd-er for barn fra alle verdens kanter – for ikke å glemme
IQavdelingen med intrikate utfordringer for de små grå.
Og det Ruben ikke har i butikken, det bestiller han mer enn gjerne. Grensen går ved krigsleketøy.
– Det handler om prinsipper. Jeg er imot krig i enhver form. Derfor ønsker jeg ikke krigsleker, forklarer han, men innrømmer at han fører cowboy-
og indianerutstyr.
Et annet prinsipp er at kundene er velkommen til å røre, klappe og gni på alt i butikken.
– Det skal være en opplevelse å komme inn. Folk skal få prøve lekene og se om de liker dem før de handler.
Viten via lek
Foruten hånddukkene er avdelingen med IQ-leker Rubens favoritt. Kanskje skyldes det den matematiske fortiden hans. Han er overbevist om at selv de mest innviklede
ting læres lettere hvis man leker kunnskapen inn.
– Du kan lære det meste på en lekende måte, og da sitter kunnskapen utrolig mye bedre. Derfor ble Ruben begeistret da Bergen Vitensenter, «Vil vite»,
ble etablert i Bergen.
– Vitensenteret øker interessen for skikkelige leker.
Senteret og jeg har samme mål, nemlig å lære gjennom lek. Å lære trenger nemlig ikke være tungt. Tvert i mot kan det være «gysligt» gøy.
|